When life gives you lemons, you eat.

Dette er blitt mottoet mitt i det siste.

2016 var ett hardt år.

Jeg begynte å blogge igjen i april, men pga at vi gjorde rekkehuset vårt klar til salgs ble det litt lagt på hylla igjen.

Jeg følte at kroppen var litt i ulage, men trodde det var pga stress, dårlig mat, lite søvn , den vanlige synderen i dagens samfunn.

Fjellturene ble sjeldnere, men klarte noe lunde å holde tritt med treninga.

I juni ble huset solgt, hurra! Vi pakket ned tingene våre, begynte smått med flyttinga.

Sommerferie, 10 dager på Mallorca, avslapping, bading og kos.

Men hele tida lå tanken på at vi hadde 5 dager på å gjøre huset klart til overtaking etter hjemreise.

Jeg følte at noe var i ulage, men skyldte på varmen.

På Gardemoen under et toalett besøk tenkte jeg, " dritt, jeg tror jeg får urinveisinfeksjon" .

Men det var eneste gangen jeg hadde symptom, så jeg glemte det igjen.

Vi var endelig innflyttet og hadde bare ett hus. Litt oppussing her og der, utpakking og å komme i orden.

Men farten og energien var ikke helt likt meg, jeg trodde det var pga at jeg var sliten, hadde hatt lite søvn og en del stress som skulle ut av kroppen.

En er jo sliten i en flytteperiode, er en ikke?

31 juli smalt det, jeg fikk så vondt i magen, konsentrert på høyre siden. Siden jeg har hatt cyster der tidligere, regnet jeg med at det var en slik som var sprukket og gav meg smerter.

En lege på legevakten mente det samme og jeg ble sendt hjem med smertestillende.

Smertene ble ikke bedre, og jeg kastet opp ett par ganger og fikk en kraftig blødning midt i syklusen min og ble bekymret og for til legen igjen.

Utelukket graviditet utenfor livmoren, spontanabort, kanskje dette var en hormonell blødning pga cysten?

Jeg følte meg crappy og kom meg ikke på jobb.

Etter ett par dager fikk jeg feber.

Panikken over feber og vaginal blødning gjorde at jeg gikk på legevakten igjen.

Jeg ble lagt inn på sykehus, men de viste ikke hva som var galt. Var det noe gynekologisk?

var det blindtarm med diffuse symptom? Jeg hadde ihvertfall en infeksjon og fikk antibiotika.

Dagen etter tok de ct av meg, men jeg følte meg bedre og gjorde meg klar til å dra hjem.

Legen kom inn i full fart, jeg så at det var noe galt.

Du har Hydronefrose, dvs at urinlederen din er tett og nyren din er i spenn. Du må til Haugesund med en gang å få satt inn ett kateter.

Ventetiden på at Gudmund skulle komme opp, enda han var på vei alt når jeg ringte føltes som en evighet, jeg følte meg helt nummen i kroppen. Jeg satt bare apatisk i en stol.

I Haugesund satte de inn ett nefrostomikateter, det blir satt inn igjennom buken og inn i nyren for å drenere ut urin. Jeg fikk en pose festet til låret.

Forvirret, sliten, i smerte og smålig deprimert.

Jeg husker veldig lite av hva som ble sagt til meg de dagene, når ingen var der gråt jeg, når sykepleierne var innom holdt jeg masken.

Etter fire dager på sykehuset fikk jeg komme hjem.